Gubben hadde bursdag 20.desember, og fylte 39 år. Hipp hurra for ham!
I den anledning strikket jeg ny genser til ham, og valget falt på «Det våres» av Kari Hestnes.
Kjempefin genser, og den var skikkelig grei å strikke, bortsett fra feil i mønsteret som gjorde at jeg måtte ta opp det første ermet da det var ved full lengde og strikke den på nytt (ermene ville blitt over 60 cm lange om jeg skulle økt som det sto og fått nok masker til slutt). Men det gjorde ingenting.
Den ble ferdig på selve bursdagen hans, klokka halv tolv på kvelden. Pjuh! Close, men absolutt innafor.
Genseren er strikket i nydelige Sterk fra Du Store Alpakka, og jeg har kjøpt garn nok til å strikke en til meg selv også, i litt annen fargekombinasjon.
Da er jeg akkurat ferdig med to fantastisk fine gensere – disse kommer jeg til å bruke mye!
Oppskriften heter Turteldue, og den har jeg kjøpt hos skappeloslo.
Jeg har endret litt på noe for å få den slik jeg ville. For eksempel så er oppskriften kun til én størrelse (onesize), men som jeg regner med flere enn meg har oppdaget, så er det ikke slik at «Onsize fits all» bestandig. Nå har jeg riktignok gått ned snart 23 kilo siden i sommer, og har bare ni kilo igjen til normalvekt, men jeg fant fort ut at denne onesize’n aldri kommer til å passe mine former.
Heldigvis var det ikke så vanskelig å fikse – jeg byttet bare til tykkere pinner og et tykkere garn, hvilket passer meg utmerket, siden jeg nå kunne bruke favorittgarnet mitt (Pus fra Du Store Alpakka). I tillegg er jeg ikke så tilhenger av at genserene mine ikke henger sammen i sidene med mer enn knytebånd, så jeg valgte å strikke rundt i hel bol med kun en split nederst i hver side. Hver sin smak – den er sikkert mye kulere i originalutgaven, men jeg er kanskje ikke det kuleste mennesket i verden. Og jeg liker plaggene mine varme, lune og tette.
Anbefaler mønsteret på den varmeste – den var sååå artig å strikke, og hadde utrolig fin fasong.
Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg har både et favorittgarn og et favorittmønster, og her har jeg atter en gang kombinert disse:
En deilig, supermyk, tykk og varm Riddari – håndstrikket i Pus fra Du Store Alpakka.
Denne kommer jeg til å BO i!
Den ble akkurat så passe oversized og deilig som jeg liker det, uten at jeg drukner i den.
Den er håndstrikket i Pus på pinne 6, og jeg har lagt opp maskeantall etter en størrelse mindre enn jeg ville ha, og har ellers brukt mål etter den størrelsen jeg ville ha.
(Originalt strikkes denne på p 4,5 eller 5,5 alt etter hvor tettsittende man vil ha den.)
Jeg har også droppet de rette omgangene i starten nederst og til slutt i halsen, og heller lagt til tre omgangen vrangbord. For at den ikke skal føles så kvelende i halsen har jeg strikket forkortede omganger så den ble litt høyere bak.
Nå er det snart JUL!
Jeg er godt igang med julegaveproduksjonen allerede – er du?
Her er noen tips til ting du kan strikke eller hekle, og som ikke tar så lang tid å bli ferdig med. Klikk på bildene for å finne oppskriftene. 😀
Jeg har et aldri så lite livsstilsprosjekt gående for tida – målet er å gå ned 30 kilo. Jeg har gjort det før, så det kommer nok til å gå helt fint.
Med vektnedgang følger mye fint, men også noen utfordringer. Ny garderobe er muligens den største og dyreste av dem.
Min erfaring fra tidligere er at det blir for dyrt å bytte hele garderoben flere ganger underveis etterhvert som man rykker ned i størrelser, så jeg må nok belage meg på å vasse rundt i alt for store klær etterhvert.
For å ha noe fint å se frem mot har jeg bestemt meg for å starte på ny garderobe allerede nå, så jeg har ryddet et par skuffer i en kommode der jeg samler klær jeg skal inn i i løpet av vinteren. Ei gulrotskuffe, rett og slett!
Blåveispiken har jeg hatt mønsteret til i laaang tid – nå fikk jeg endelig somla meg til å få strikket den. Jeg byttet ut garntypen med en litt mykere alpakkablanding, og valget falt på Sterk fra Du Store Alpakka. Strikket i størrelse Large. Den ble såååå fin! Jeg har kjøpt originalgarnet også – Ask fra Hillesvåg – og skal strikke en til i størrelse Medium. Om jeg aldri kommer ned i den størrelsen kan jeg alltids selge den.
Som vanlig måtte jeg også gjøre min egen vri…
Jeg syns den var så morsom å strikke, og at mønsteret var så fint, så jeg kjøpte like så godt garn til en i andre farger også – denne gangen ble det Alpaca Storm fra Vikinggarn i nydelige rosatoner.
Jeg er snart ferdig med bærestykket, og gleder meg til å se hvordan den blir når jeg får begynt på blomstene i bolen.
Jeg har trua!
Mønster til Blåveispiken er laget av Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen, og selges på Ravelry.
Da er det straks nytt barnehageår, og barnebarnet mitt, Jean-Gabriel på tre år, skal begynne i ny barnehage.
Da måtte han selvfølgelig få nytt ullsett av bestemor!
Jeg syns det er litt kjedelig å bare strikke etter andres mønster, så da hender det jeg lager mitt eget. Sånn ble det også denne gang, og da ble Butulgenseren til.
Butul er et gammelt navn vi fant på flere av mine slektninger laaangt tilbake på slektstreet da vi drev med slektsforskning da Amund var baby, og da Jean-Gabriel ble født ble det fort et kallenavn som Andreas og jeg bruker på ham – til mora sin store forskrekkelse. Haha.
Butulgenseren er dermed oppkalt etter Jean-Gabriel og hans forfedre på bestemors side, og den har fått fine sauer på bærestykket.
Bæææææ!
🅂🄾🄿🄿🄳🄸🄻🄻🄰
For noen år siden fikk mannen min og jeg helt dilla på sopplukking. Sånt fører ofte med seg litt ekstra for sånne som oss; for ham endte det med soppsakkyndigkurs, for meg slo det ut litt mer kreativt.
Det har blitt litt soppborder på diverse strikk, og til slutt ble også denne genseren til. Den har fått navnet «Soppdilla».
Denne strikkes på pinne 6 i Alpaca Bris fra Vikinggarn, og er ett supermykt og utrolig lett plagg.
