Da er jeg akkurat ferdig med to fantastisk fine gensere – disse kommer jeg til å bruke mye!
Oppskriften heter Turteldue, og den har jeg kjøpt hos skappeloslo.
Jeg har endret litt på noe for å få den slik jeg ville. For eksempel så er oppskriften kun til én størrelse (onesize), men som jeg regner med flere enn meg har oppdaget, så er det ikke slik at «Onsize fits all» bestandig. Nå har jeg riktignok gått ned snart 23 kilo siden i sommer, og har bare ni kilo igjen til normalvekt, men jeg fant fort ut at denne onesize’n aldri kommer til å passe mine former.
Heldigvis var det ikke så vanskelig å fikse – jeg byttet bare til tykkere pinner og et tykkere garn, hvilket passer meg utmerket, siden jeg nå kunne bruke favorittgarnet mitt (Pus fra Du Store Alpakka). I tillegg er jeg ikke så tilhenger av at genserene mine ikke henger sammen i sidene med mer enn knytebånd, så jeg valgte å strikke rundt i hel bol med kun en split nederst i hver side. Hver sin smak – den er sikkert mye kulere i originalutgaven, men jeg er kanskje ikke det kuleste mennesket i verden. Og jeg liker plaggene mine varme, lune og tette.
Anbefaler mønsteret på den varmeste – den var sååå artig å strikke, og hadde utrolig fin fasong.
Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg har både et favorittgarn og et favorittmønster, og her har jeg atter en gang kombinert disse:
En deilig, supermyk, tykk og varm Riddari – håndstrikket i Pus fra Du Store Alpakka.
Denne kommer jeg til å BO i!
Den ble akkurat så passe oversized og deilig som jeg liker det, uten at jeg drukner i den.
Den er håndstrikket i Pus på pinne 6, og jeg har lagt opp maskeantall etter en størrelse mindre enn jeg ville ha, og har ellers brukt mål etter den størrelsen jeg ville ha.
(Originalt strikkes denne på p 4,5 eller 5,5 alt etter hvor tettsittende man vil ha den.)
Jeg har også droppet de rette omgangene i starten nederst og til slutt i halsen, og heller lagt til tre omgangen vrangbord. For at den ikke skal føles så kvelende i halsen har jeg strikket forkortede omganger så den ble litt høyere bak.
Jeg har et aldri så lite livsstilsprosjekt gående for tida – målet er å gå ned 30 kilo. Jeg har gjort det før, så det kommer nok til å gå helt fint.
Med vektnedgang følger mye fint, men også noen utfordringer. Ny garderobe er muligens den største og dyreste av dem.
Min erfaring fra tidligere er at det blir for dyrt å bytte hele garderoben flere ganger underveis etterhvert som man rykker ned i størrelser, så jeg må nok belage meg på å vasse rundt i alt for store klær etterhvert.
For å ha noe fint å se frem mot har jeg bestemt meg for å starte på ny garderobe allerede nå, så jeg har ryddet et par skuffer i en kommode der jeg samler klær jeg skal inn i i løpet av vinteren. Ei gulrotskuffe, rett og slett!
Blåveispiken har jeg hatt mønsteret til i laaang tid – nå fikk jeg endelig somla meg til å få strikket den. Jeg byttet ut garntypen med en litt mykere alpakkablanding, og valget falt på Sterk fra Du Store Alpakka. Strikket i størrelse Large. Den ble såååå fin! Jeg har kjøpt originalgarnet også – Ask fra Hillesvåg – og skal strikke en til i størrelse Medium. Om jeg aldri kommer ned i den størrelsen kan jeg alltids selge den.
Som vanlig måtte jeg også gjøre min egen vri…
Jeg syns den var så morsom å strikke, og at mønsteret var så fint, så jeg kjøpte like så godt garn til en i andre farger også – denne gangen ble det Alpaca Storm fra Vikinggarn i nydelige rosatoner.
Jeg er snart ferdig med bærestykket, og gleder meg til å se hvordan den blir når jeg får begynt på blomstene i bolen.
Jeg har trua!
Mønster til Blåveispiken er laget av Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen, og selges på Ravelry.
Da er det straks nytt barnehageår, og barnebarnet mitt, Jean-Gabriel på tre år, skal begynne i ny barnehage.
Da måtte han selvfølgelig få nytt ullsett av bestemor!
Jeg syns det er litt kjedelig å bare strikke etter andres mønster, så da hender det jeg lager mitt eget. Sånn ble det også denne gang, og da ble Butulgenseren til.
Butul er et gammelt navn vi fant på flere av mine slektninger laaangt tilbake på slektstreet da vi drev med slektsforskning da Amund var baby, og da Jean-Gabriel ble født ble det fort et kallenavn som Andreas og jeg bruker på ham – til mora sin store forskrekkelse. Haha.
Butulgenseren er dermed oppkalt etter Jean-Gabriel og hans forfedre på bestemors side, og den har fått fine sauer på bærestykket.
For noen år siden fikk mannen min og jeg helt dilla på sopplukking. Sånt fører ofte med seg litt ekstra for sånne som oss; for ham endte det med soppsakkyndigkurs, for meg slo det ut litt mer kreativt.
Det har blitt litt soppborder på diverse strikk, og til slutt ble også denne genseren til. Den har fått navnet «Soppdilla».
Denne strikkes på pinne 6 i Alpaca Bris fra Vikinggarn, og er ett supermykt og utrolig lett plagg.
Denne ble til nå i desember, da jeg bestemte meg for å strikke opp litt av restelageret mitt. Jeg hadde noen nøster Drops Nepal igjen, og syns det var så fine farger sammen nå i disse juletider.
Etter noen timer med tegning begynte jeg på denne julesokken, og den ble jo så riktig fin!
Og VEEEELDIG SVÆR!!!
Min sønn Amund syns den var kjempefin, og gleder seg til å se hvor mye snop vi greier å stappe i den til jul.
Oppskriften er min egen, og om du vil kjøpe den kan du sende meg en mail på post@tovrange.no
Jeg har fått helt dilla på småstrikk for tiden, og kjekt er det, for jeg har vanvittige mengder med garnrester liggende i huset. Et halvt nøste her og et helt nøste der.. I alle skuffer og skap.
Nå er det jo så populært med Scrunchies igjen; du vet sånne store hårstrikk vi brukte på 90-tallet, da jeg var mine glansdager. Og godt er det, for de er mye mer skånsomme mot håret enn de tynne, harde, små strikkene som sliter håret rett av dersom du har hestehalen samlet på samme plass hver dag.
Jeg har leget en oppskrift på disse, så si gjerne fra om du vil kjøpe en. Send en mail til post@tovrange.no
Da min eldste datter, Andrea, ble født i 1995 fikk hun ei pysj-mus i gave. Den var såååå fin!
Den pleide å henge på knaggen hennes på badet, og den passet godt på nattisen hennes på dagtid.
Jeg har lett og lett etter sånne pysjposer i ettertid, men de er visst litt vanskelige å oppdrive, så da måtte jeg nesten sy selv.
Det er visst flere som syns disse er fine, så her kommer en liten tutorial på hvordan jeg laget min. Jeg har aldri før laget tutorial på noe som helst, så om det er håpløst å forstå, så spør gjerne om det du lurer på, så svarer jeg så fort jeg har tid.
Dersom du lager en og legger ut bilde noe sted, blir jeg veldig glad om du sier hvor du fant oppskriften, og bruk gjerne hashtag’ene #tovrangedesign #tovrange #pysjkanin #pysjmus
På instagram er jeg @tovrange , så tag meg gjerne der.
Dette trenger du:
Materialer:
ubleket bomullsstoff til hodet
bomullsstoff i ønsket farge/mønster til posen
ensfarget bomullsstoff til ører og knytebånd
sytråd
vatt til å fylle hodet med (jeg kjøpte ei billig pute på IKEA og klippet opp – perfekt vatt til denne bruken!)
2 svarte knapper til øyne (evt øyeknapper)
svart sytråd til snute
Utstyr:
symaskin
saks
penn
mønsterpapir
knappenåler
strykejern
Slik gjør du:
Først må du tegne og klippe ut mønster til hode/ermer og ører.
Det skal se omtrent slik ut:
Så tegner du av mønsteret på ubleket bomullsstoff.
Du trenger to øre-biter (bakside), ett bakstykke, og to forstykker. (NB! Husk å speilvende det ene forstykket!) Du kan velge om du vil ha korte museører eller lange kaninører. Jeg har valgt kaninører på min denne gang.
Så klipper du posedelene i mønstret bomull. Forstykket skal være 40 cm høyt og 36 cm bredt, bakstykkene skal være 40 cm høye og 19 cm brede. (Jeg pleier å klippe et bakstykke på 38 cm og så dele det i to.)
Det skal se slik ut:
Det neste som skal klippes er knyttebåndene og hempa.
Det gjør du ved å først klippe ei lang remse med ensfarget bomullsstoff som er ca 145-150 cm bred og 4 cm høy, og så stryke brettekanter i remsa (se bildet under).
Så syr du båndet på langs, klipper av 10 cm til hempe, og deler resten på midten til to knytebånd.
Det siste du må klippe er to stykk ører (forside) i ensfarget bomullsstoff.
Nå må du sikre kantene på alle bitene slik at sømmene ikke rakner. Sy med overlock rundt alle bitene. Jeg har ingen overlockmaskin, så jeg bruker jukseoverlocksømmen på min maskin.
Den ser slik ut hos meg:
Ørene legger du rett mot rett (en ensfarget og en ubleket) og syr sammen rundt med overlock.
IKKE SY BUNNEN, for øret må kunne vrenges etterpå.
Vreng øret og press med strykejernet så det blir flatt og fint. Så bretter du den nedre kanten på ørene og presser slik:
Sy en rettsøm langs nedre kant med bretter slik at brettene holder seg. Sy helt nede i kanten.
Så fester du hempa midt på hode-bakstykket (på rettsiden av stoffet), og ørene i passe avstand på hver side, med rettsøm helt ute i kanten slik:
NB! Pass på at ørene ligger riktig vei!
Nå er du klar for det vanskeligste, nemlig å få hodet sammen. Sy med rettsøm.
Legg forstykkene sammen rette mot rette og sy sammen i front slik:
Når det er ferdig sydd ser det slik ut:
Legg forstykket og bakstykket med rettsidene mot hverandre, og nål dem sammen med knappenåler. Pass på at hempa møter sømmen midt oppå toppen av forstykket, og at ørene ikke kommer i veien der du skal sy (de skal bare ligge inni der og kose seg).
Så syr du rundt slik:
La det være igjen noen gode centimetre med åpning midt på under så du får vrengt hodet.
Vreng hodet og fyll det godt med vatt.
Sy igjen åpningen under for hånd med skjult søm.
Broder en snute med svart sytråd, og sy i en svart knapp på hver side til øyne.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan å brodere, altså… Haha!
Nå skal du sy sammen posen:
Legg de to bakdelene med rettsidene mot hverandre. De skal nå delvis sys sammen slik at de blir til et bakstykke med åpning til å ta pysjen ut og inn på midten.
Start med å sy nedenfra og oppover ca 19 cm. Så startet du fra toppen og syr nedover ca 5 cm. Du har nå en splitt på ca 16 cm mellom de to sømmene.
Finn frem strykejernet og press sømmene fra hverandre, og press samtidig ned kantene i splitten slik:
Sy en støttestikning langs kantene på splitten for at bretten skal holde seg pent inn.
Så syr du sammen sidene og bunnen på posen slik:
Legg forsiden og baksiden sammen rette mot rette.
Start ca 9-10 cm fra toppen og sy ned sidekanten, fortsett bortover langs bunnkanten og så opp den andre sidekanten til du er 9-10 cm fra toppen.
Bruk strykejernet og press splittkantene øverst i sidene slik:
Nå skal du lage løpegang til snorene.
Brett og press øverste kant på bakstykket 1 cm ned, så bretter du ned 3 cm til og presser. Gjør det samme med forstykket.
Sy en søm langs kanten, slik at du får en løpegang på ca 2-2,5 cm.
Så bretter du hjørnene i bunnen på hver side og syr dem slik:
Klipp bort hjørnene slik:
Så vrenger du posen, trer båndene gjennom løpegangene (bruk ei sikkerhetsnål, så glir den lettere gjennom).
Jeg fant bare verdens pittelilleste sikkerhetsnål, men den gjorde nytta si…
Knyt posen fast over skuldrene på dyret, og – VOILA! – en stykk pysjkanin eller pysjmus er klar til bruk.
Litt pussig tryne på hun her, altså, men søt var hun.
