Turteldue

Da er jeg akkurat ferdig med to fantastisk fine gensere – disse kommer jeg til å bruke mye!

Oppskriften heter Turteldue, og den har jeg kjøpt hos skappeloslo.

Jeg har endret litt på noe for å få den slik jeg ville. For eksempel så er oppskriften kun til én størrelse (onesize), men som jeg regner med flere enn meg har oppdaget, så er det ikke slik at «Onsize fits all» bestandig. Nå har jeg riktignok gått ned snart 23 kilo siden i sommer, og har bare ni kilo igjen til normalvekt, men jeg fant fort ut at denne onesize’n aldri kommer til å passe mine former.

Heldigvis var det ikke så vanskelig å fikse – jeg byttet bare til tykkere pinner og et tykkere garn, hvilket passer meg utmerket, siden jeg nå kunne bruke favorittgarnet mitt (Pus fra Du Store Alpakka). I tillegg er jeg ikke så tilhenger av at genserene mine ikke henger sammen i sidene med mer enn knytebånd, så jeg valgte å strikke rundt i hel bol med kun en split nederst i hver side. Hver sin smak – den er sikkert mye kulere i originalutgaven, men jeg er kanskje ikke det kuleste mennesket i verden. Og jeg liker plaggene mine varme, lune og tette.

Anbefaler mønsteret på den varmeste – den var sååå artig å strikke, og hadde utrolig fin fasong.

Butulgenser

Butulgenser

Da er det straks nytt barnehageår, og barnebarnet mitt, Jean-Gabriel på tre år, skal begynne i ny barnehage.

Da måtte han selvfølgelig få nytt ullsett av bestemor!

Jeg syns det er litt kjedelig å bare strikke etter andres mønster, så da hender det jeg lager mitt eget. Sånn ble det også denne gang, og da ble Butulgenseren til.

Butul er et gammelt navn vi fant på flere av mine slektninger laaangt tilbake på slektstreet da vi drev med slektsforskning da Amund var baby, og da Jean-Gabriel ble født ble det fort et kallenavn som Andreas og jeg bruker på ham – til mora sin store forskrekkelse. Haha.

Butulgenseren er dermed oppkalt etter Jean-Gabriel og hans forfedre på bestemors side, og den har fått fine sauer på bærestykket.

Bæææææ!

Soppdilla

🅂🄾🄿🄿🄳🄸🄻🄻🄰

For noen år siden fikk mannen min og jeg helt dilla på sopplukking. Sånt fører ofte med seg litt ekstra for sånne som oss; for ham endte det med soppsakkyndigkurs, for meg slo det ut litt mer kreativt.

Det har blitt litt soppborder på diverse strikk, og til slutt ble også denne genseren til. Den har fått navnet «Soppdilla».

Denne strikkes på pinne 6 i Alpaca Bris fra Vikinggarn, og er ett supermykt og utrolig lett plagg.